Kan et samfunnsoppdrag bidra til økt sirkularitet i Norge?

Vi var ca. 200 personer fra mange ulike organisasjoner, bransjeklynger, bransjeforeninger, frivillige organisasjoner, kommuner og myndigheter fordelt i mindre grupper. Vi startet dagen med en innledning fra Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik, hvorpå Svein Gunnar Kjøde fra Universitetet i Oslo presenterte Nederlands bruk av samfunnsoppdrag for system- og atferdsendringer og deretter satte rammer for det oppdrag vi skulle bidra til samt en oppfordring til å være ambisiøs og kreativ samt tenke i mål og ikke aktiviteter i forhold til dagens gruppearbeid.

Vår første oppgave var å velge verdikjeder/områder hvor Norge har spesielle fortrinn og hvor det er størst potensiale til å gjøre radikale endringer fra en lineær til en sirkulær økonomi. Her ble vi presentert for EUs syv prioriterte verdikjeder i sirkulær økonomi:

• Batterier og kjøretøy
• Elektriske og elektroniske produkter
• Emballasje
• Tekstiler
• Plast
• Mat og næringsstoffer
• Bygge- og byggematerialer

I min gruppe noterte vi en masse ulike verdikjeder og områder som blant annet omfattede olje & gass, sjømat og transport samt hadde en prat om tillit i samfunnet, avfallshierarki og ESG. I samarbeid valgte vi ut Bygg- og Anleggsbransjen og identifiserte muligheter og utfordringer for hele verdikjeden før vi satte mulige mål for eventuelle samfunnsoppdrag. 

Til slutt ble alle mål samlet inn og kort presentert fra scenen. Det var mange ambisiøse mål samt oppfordringer til Regjeringen om å tørre å sette i gang samfunnsoppdraget, være ambisiøs og stille krav. Nå vurderer arbeidsgruppen videre alle mål, og vi andre ser med spenning frem mot neste steg på veien mot økt sirkularitet.

Hva tar vi med oss?

I tillegg til å komme med innspill til Klima- og miljødepartementet, ble det en spennende dag med mange samtaler på tvers av bransjer, sektorer og organisasjoner. Som deltaker fikk jeg med blant annet dette:

• NCMTs plattform med oversikt over avfall fra plast- og komposittindustrien er viktig for vår sektor, og den kan bli en del av en mer åpen tilnærming til ressurser på lengre sikt.
• Vi diskuterte bruken av ordene avfall og ressurs. Det er min opplevelse at bruken av språk er med til å endre måten vi ser verden på, og derfor mener jeg det er relevant å tenke i hvordan vi kan bruke språket til forandringer i oppfattelser.
• Formidling av det som skjer med å etablere sirkulære verdikjeder kan være en inspirasjon til å stå på innsatser som gjøres i kommuner, bedrifter og organisasjoner.
• Det er behov for å tilegne virkemidler mot eksperimentelle tiltak som supplement til forskning og studier og støtte opp om samarbeid på tvers av sektorer og kunnskap.

Som en del av dagen var det for NCMT viktig å levere følgende poeng:

• Plast er ikke bare plast. Når vi har mulighet til å ta en prat om plast og de ulike materialer som ordet plast dekker over, får som ofte de fleste nye innsikter.
• Det er stor forskjell på hvordan de enkelte sirkulære løsningene ser ut for ulike materialer.
• Plast- og komposittindustrien er interessert i å bidra til den grønne omstillingen.